Jonas Orset – norsk deltaker i gravel VM. Foto: Bjørn Bergenheim
Landeveissykler i Gravel VM
Det utvikles stadig flere og bedre gravel-spesifikke sykler. Så da UCI arrangerte sitt første offisielle Gravel-VM i Vicenza, Italia (Campagnolo’s hjemby) skulle man kanskje forvente at sykkelprodusentene benyttet anledningen til å markedsføre sine gravel-modeller. Men hva gjør de beste når løypa består av 30% asfalt og grusveier av ulik standard? De kjører landeveissykler.
Mathieu Van der Poel kom til start på sin Canyon Ultimate CFR – en aerodynamisk klatresykkel. Peter Sagan benyttet en Specialized Roubaix. En sykkel som er utviklet spesielt med tanke på brosteinene i ritt som Paris-Roubaix.
Derfor velger proffene landeveissykkel i gravel-ritt
Hvilke signaler gir det at de beste kjører landeveissykler i et gravel-ritt? Hvilke argumenter skal du som gjerne selger gravelsykler bruke for at din kunde skal velge riktig?
Det er ingen tvil om at landeveissykler tåler belastningen ved sykling på grusvei. Ritt som Strade Bianche og Tro-Bro Leon inneholder mye av de samme elementene som VM-løypa i Vicenza. Til sammenligning kjøres det jo på mye tøffere underlag i ritt som Paris – Roubaix der brosteinen nærmest bare er dumpet fra hengeren på en traktor. Dessuten tenker proffene mest på responsivitet, aerodynamikk og anatomi. De vil gjerne sitte på sykkelen akkurat som de pleier, med en kjent geometri og omtrent samme girutveksling som på landeveien. Bare dekkene er byttet ut med noe grovere, f.eks. 32 mm.
Hva med folk flest?
For en vanlig mosjonist forholder det seg annerledes. En tur på grus og skogsbilvei handler som oftest ikke om hastighet og aerodynamikk. Det skal være komfortabelt, gi en treningsgevinst og naturopplevelse. Da passer en gravel-spesifikk sykkel bedre til formålet enn en landeveissykkel, fordi den har en mer komfortabel geometri, klaring for bredere dekk og en girutveksling som er mer tilpasset variert hastighet og terreng.
