Kermisritt – der gutter blir menn

De fleste kermisrittene har et særdeles lokalt preg, ofte arrangert og organisert av en liten klubb med tilhørighet på en brun pub i en liten landsby i dette knøttlille landet hvor sykling er like stort som fotball. I vårmåneden er det ikke uvanlig at man som belgier kan kjøre 2 ritt i uken, et i weekenden og et midt i uken innenfor en reisetid på under en time.

Det arrangeres kermisritt med ulike distanser i alle mulige klasser, for mosjonister, veteraner, eliteryttere og proffer, du finner alltid et ritt som passer deg. Uansett nivå er det noen tilbakevendende kjennetegn som er nyttig å lese seg opp på som nybegynner.

Påmeldingen og forberedelsene foregår ofte på en pub eller et lokalt klubbhus. Prisen for å delta er svært beskjeden og i størrelsesorden 3-5 Euro. Noen stiller med et helt lag, mens andre kjører alene. I pro-kermis rittene kan ryttere med amatør-elitelisens konkurrere med proffer fra øverste divisjon. Det er full pedal fra første meter men likevel ikke særlig vanlig at man varmer opp. Her er det hjertet i halsen fra første tråkk.

Starten er ofte helt vilt rask og vedvarer i opp mot 20 minutter til en halvtime før et brudd er etablert og hovedfeltet roer noe ned. Statistikken viser at ca. 50 % av rittene vinnes av en rytter fra det første bruddet. Dersom den andre 50-prosenten slår til og feltet samles igjen sitter vinneren i 90% av tilfellene i det neste bruddet som gjerne blir etablert etter en til to timers kjøring. Med andre ord, skal du vinne et pro-kermisritt må du sitte foran hele veien, noe som er en avansert øvelse der det kjøres med mildt sagt brede albuer.

Blant rytterne på start finner du en hard kjerne med kermis spesialister. Knallharde typer med lang erfaring, ofte tidligere proffer som livnærer seg på kermis. Ryttere som er lommekjent i løypene som typisk går i runder a 8 -16 km med en totallengde på mellom 120 og 170 km. Det er premiepenger å hente og ingen stjeler ukelønna til en hardtarbeidende superhelt ustraffet. Å kjenne løypa er en kjempefordel og det er naturlig nok belgiere som figurer oftest på toppen av resultatlisten. De vet nøyaktig når toget går, hvor de skal sitte i hver eneste sving og når feltet splittes i kneikene. De vet akkurat hvor det blåser, i hvilken retning, hvor man kan gå i brudd og kjenner passasjer som er farlige.

Å være nordmann i denne sammenheng er både utfordrende, spennende og ikke minst lærerikt. Kermis ritt skiller gutter fra menn, gir veldig verdifulle erfaringer og trigger konkurranseinnstinktet til maks. Det stilles store krav til hurtighet, plasseringsevne, taktikk og teknikk og det er selvfølgelig en fordel å være flere. For selv om de presumptivt beste belgierne tilsynelatende stiller alene til start er det mange usynlige allianser. Her er det en hard kjerne som kjenner hverandre ut og inn, som konkkurrer sammen ukentlig og som gjør avtaler underveis der seire kjøpes og selges for alt de er verd.

Tenk om vi kunne få til noe lignende her hjemme. Ja det er lov å drømme.