Hvor bærekraftig er el-sykler egentlig?

Sammenlignet med bruk av bil som transportmiddel er el-sykkel udiskutabelt både mer miljøvennlige, mer helsebringende og økonomisk fordelaktig. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved et par grunnleggende forhold i utviklingen av moderne el-sykler.

Åpent brev fra Tom Schiller

I et åpent brev til sykkelmedia gjør Tom Schiller – en av grunnleggerne av det Holland-baserte el-sykkel-merket Mokumono – akkurat det og han sier rett ut at el-sykler har et bærekraftproblem. For å løse problemet vil han at måten el-sykler designes på blir revurdert.
Schiller sier: I løpet av de siste årene har det vært et skifte i måten el-sykkel-virksomheter beskriver sitt oppdrag på. Begrepet «bærekraft» fases ut og erstattes av referanser til nyere og mer fancy uttrykk, med «sirkulært» som det mest fremtredende. El-sykkelprodusenter streber nå etter «sirkulær integrasjon» og det å selge renoverte sykler eller eldre modeller blir nå omtalt som sirkulært.

Fri for kritikk

Dette skiftet gir mening hvis du ser nærmere på bransjen. I lang tid var el-sykkelprodusenter spart for kritiske spørsmål fra media, som stilltiende aksepterte el-sykler som bærekraftige pr. definisjon. Biler er dårlig, sykler er bra. Punkt slutt. Men etter hvert som el-sykkelbransjen ble etablert og modnet, kom den i medias søkelys. Det ble stilt spørsmål ved at sykler for det europeiske markedet ble produsert i Asia. På et tidspunkt ble det også stilt spørsmål ved at sykler erstattet det å gå eller å benytte offentlig transport.

Integrasjon og gjenbruk

Tom Schiller bemerker også utviklingen som går i retning av integrasjon i form av at komponenter som batteri og viktige kontaktpunkter integreres på en måte som gjør sykkelen vanskelig å gjenbruke. Samtidig er det en rivende utvikling i batteriteknologi. I fremtiden vil batterier for el-sykler ( i likhet med biler ) bli mindre, kraftigere, renere og resirkulerbare. Men det hjelper lite å selge kunden en el-sykkel som kan vare i flere tiår hvis batteriet sitter utilgjengelig langt inne i ramma. Av samme grunn er det ikke uvanlig at 5 år gamle el-sykler ikke blir reparert, men kondemnert.

Motorintegrasjon gir kort levetid

Det samme gjelder for midtstilte motorer, påpeker Schiller. Der motoren er plassert mellom pedalene og kranken, integrert og koblet til nesten alle sykkelens deler, blir det vanskelig å reparere og nesten umulige å erstatte. I tillegg kommer hvert enkelt sykkelmerke med ulike kontaktpunkter. Til og med kontaktpunkter fra samme produsent er forskjellige i forhold til modell og årgang. Sykkelrammer er vanligvis designet med tanke på spesifikke motorer, så når en motor-modell går ut av produksjon går sykkelen ned med den. Det er med andre ord motoren som bestemmer livssyklusen til sykkelen.

Designet for kompatibilitet

Avslutningsvis kommer Tom Schiller med en oppfordring: Hvis el-sykkelprodusentene ønsker å plassere pengene sine der markedsføringsspråket deres er, bør de designe for kompatibilitet i det tidligste stadiet. Denne ideen – ofte kalt eco-design – tar hensyn til produktets bærekraft fra start til mål der utvinning, produksjon, distribusjon og bruk må følge grønne kriterier. For el-sykkelindustrien betyr ikke dette bare å sentralisere deler som batteri, motor og bremser, men også å sørge for at det brukes universelle koblinger og sikre at de er utskiftbare og kan repareres. Det betyr også å designe for å legge til rette for bærekraft i alle deler av virksomheten. Tross alt bekjemper man ikke engangsøkonomien ved å gjøre sykler tøffere og smartere. Man bekjemper det ved å fokusere på enkel reparasjon og kompatibilitet, slik at sykler virkelig kan holde seg på veien i flere tiår. Så lenge vi ikke gjør det er påstandene våre om sirkulært og bærekraftig hule, og vi vil gå tom for adjektiver for å beskrive dem.

Tom Schiller selv har som mål å produsere en 100% europeisk el-sykkel.